Procol Harum i Skien

Helge Ottesen i Varden 6 Mars 2003

Procol Harum - serumet virker

(SKIEN) Procol Harum har det uimotståelige magiske over seg fremdeles. Formelen virker. Gary Brooker var rene humørbomba i går.

Selvfølgelig spilte de A whiter shade of pale. Den kom som ekstranummer. Etter en rocka versjon av Conquistador og en mektig versjon av A salty dog. De spilte også Beyond the pale, som Brooker karakteriserte som deres "norske låt". De dro nemlig en gang med båt fra Stavanger til Bergen og bil derfra opp og ned fjell.

Vi havnet i Tromsø, men skulle til Trondheim. Så vi snudde og kjørte ned igjen. Vi var på veien der oppe i ukevis. Heldigvis hadde vi nok syre, flirte den gråstenkte herremannen.

Humørfylt kar
Vokalist og pianist Gary Brooker er nemlig en humørfylt herre. Han mente det måtte være Helge Siljans oldefar som tok imot dem forrige gang de besøkte Skien for 27 år siden. Brooker har turnert lenge med Eric Clapton og nok lært litt om klesstil. Organist Matthew Fisher så først ut som en trøtt lærer i sin tweedjakke, briller og halvlange hår. Men da han begynte å skli rundt på orgelkrakken, skjønte man at også han henger med fremdeles. Og orgellyden var det ikke noe å utsette på. Faktisk var det Fisher som fikk publikum til å reise seg og gi bandet trampeklapp. Etter en instrumental; "Den første Fisher har skrevet på 35 år. Well done, Matt", lo Brooker.

Unge Pegg på bass gjorde lite ut av seg visuelt, men han holdt takten og mere til. Også han i dress. Gitarist Geoff Whitehorn hang med på gitarspillet, men skilte seg visuelt mest ut. Jeg mener: trange lyse utvasket olabukser, langt hår til skuldrene, lyse joggesko, utvasket t-skjorte og et bredt (!) rødt svettebånd på høyrehanda!. Snakk om å henge igjen 'a...

Bandet spilte Roberts box og Brooker fleipet med at det var deres "drunk [sic]-addict-song", i slekt med The Beatles Dr. Robert. Låtene handler nemlig om samme doktoren i London som skaffet musikantene på 60-tallet det de trengte for å gå opp eller gå ned..

Mye nytt stoff
Etter en oppløftende og rocka versjon av As strong as Samson trengte bandet ei "ølpause". Det er greit, et øyeblikk trodde jeg de var så gamle at de trengte å få igjen pusten, men å smøre stemmebånda er lovlig... Faktisk var Brukers gamle, og meget karakteristiske soulstengte stemme overraskende godt intakt.

Procol Harum spilte mye, i hvert fall seks låter, fra deres rykende ferske album. Så nytt at de eksemplarene de solgte i pausen., var de første som kom til byen. Tekstforfatter Keith Reid har bosatt seg i New York og har skrevet Wall Street Blues og ikke minst The Blink Of An Eye, som handler om 11. september. Sterke saker.

De spilte også låter som bare fansen husker, pluss de klassikerne de måtte. Homburg også.

Det ble gjort spredte forsøk på å tenne lys i salen underveis. Men det var egentlig ingen grunn til å mimre på det viset. Jeg synes faktisk bandet var høyst levende de drøye to timene konserten varte. Nå kan de angre, de noen hundre som ikke fylte opp de siste setene.

Procol Harum: Ibsenhuset, Skien, onsdag 5. Mas
Tilhørere: 500 +
Varighet: 2 timers +