The Well's on Fire

Dagsavisen 4 mars 2003

12 år etter forrige gang har Procol Harum igjen laget ny plate. 36 år etter at de laget en av rockeshistoriens største klassikere er de på vei til Norge for å minne oss om at de flere enn bare én sang å by på.


 GEIR RAKVAAG (EPOST)

Procol Harum spiller i Oslo Konserthus torsdag, «A Whiter Shade Of Pale» og noen sanger til som kanskje er enda finere.

Procol Harum og deres frontmann Gary Brooker har kanskje ikke akkurat hatt vondt av å lage den formidable «A Whiter Shade Of Pale» i 1967, men medaljen hadde en bakside. Til tross for en rekke fine singler og album etterpå kan det være vanskelig å overbevise folk om at de hadde mer å by på enn denne ene sangen. Nå har de laget et helt nytt album, og til tross for at gruppa har gjort konserter jevnlig de senere årene ser Gary Brooker dette som en ny start.
     
     
PROCOLS REGLER
     - Jeg synes det. Vi har spilt mye sammen med denne besetningen, men nå har vi vært i studio igjen, og det skjer ikke så ofte. Resultatet høres ut som Procol Harum også, mener Brooker.
     
     - Vi lagde noe regler - som å bruke de gamle instrumentene, uten synther eller andre nyere teknologiske hjelpemidler, og vi spilte alt inn live i studio, for den varmen det gir. Men plata er spilt inn på en harddisk, sier Brooker, som ikke vil virke alt for konservativ.
     Procol Harum i dag har med Gary Brooker og Matthew Fisher fra gamle dager, slik at den spesielle piano-og-orgellyden er intakt. I tillegg er tekstforfatteren Keith Reid fortsatt med på laget på det nye albumet «This Well's on Fire». Her høres de mer ut som det gamle Procol Harum enn på den mindre vellykkede forgjengeren «Prodigal Stranger» fra 1991. Innholdet i sanger som «An Old English Dream» og «The World Is Rich» er så sørgelig aktuelt at det ville være dumt å avfeie Procol Harum som gammeldagse.
     
     
     
FJORD OG FJELL
     De første ni årene etter «A Whiter Shade Of Pale» ga Procol Harum ut et album i året, og alle disse har holdt seg svært godt. Gruppa spilte på Hell Bluesfestival i forfjor, og det var mange i salen som fikk tårer i øynene da gruppa dro igjennom gamle favoritter som «Homburg», «Conquistador» og «A Salty Dog».
     
     - «A Salty Dog» pleier å slå spesielt godt an, som om den skulle vært en gammel nummer 1-hit. Alle sangene har verdi for oss, sier Brooker. Han forteller dessuten at «Beyond The Pale» ble inspirert av fjord og fjell under en liten norgesturné tidlig på 70-tallet. Han lover at de kommer til å spille en rekke av deres kjæreste sanger denne gangen også. Noen av dem må vike plass for de nye, men det ville være en katastrofe bare å spille fra det nye albumet, sier han.
     - Blir du noen gang lei av å synge «A White Shade Of Pale»?
     - Den er spennende å gjøre, fordi teksten er så god finner jeg noe nytt i den hver eneste gang, hever Brooker, som også ofte framfører den store klassikeren med et ekstra vers. Til dem som bare kommer for å høre «A Whiter Shade Of Pale» har Gary Brooker bare en liten oppfordring: vær tålmodig.
     - En gang vi spilte et sted i Skottland sto en fyr der og ropte på den sangen hele kvelden. Da vi endelig hadde gjort den brølte han «PLAY IT AGAIN». Jeg tror jeg ga ham noen takter til, bare for moro skyld.