Procol Harum

i Norge 

PH på scenen | PH plater | PH i pressen | BtP features | |  | | Beyond the Pale (engelsk)

Veteranrock kun for fansen

Fædrelandsvennen 28. May 2001



Av SVEIN HARALD MOE

Procol Harum, britiske veteranrockere, klarte bare å samle om lag 500 tilhørere i Sørlandshallen lørdag kveld. Dermed sitter arrangørene igjen med stort underskudd.
 

Veteranbandet Procol Harum skapte stemning i Sørlandshallen lørdag kveld. I forgrunnen gitaristen Geoff Whitehorn, bak skimter vi bandets frontfigur, Gary Brooker.
 

KRISTIANSAND: - Det blir vel en baksmell på 100.000, sa Gunnar Thommesen fra arrangøren Best Entertainment Group til Fædrelandsvennen.
Men det forhindret ikke at de som var til stede syntes å ha en hyggelig kveld. De fleste kom antakelig for å høre bandet fremføre «A Whiter Shade of Pale» - en av rockhistoriens sterkeste ballader, innsmurt med fire takter fra Bachs «Air». For dette bandet med det vanskelige navnet forbindes av de fleste bare med denne ene melodien. Fra 1967 til 1977 ga de riktignok ut til sammen 10 LP-er. Etter oppløsninger og gjenforeninger er det blitt flere, men ingen melodi har hatt brøkdelen av suksessen til «A Whiter Shade of Pale».

Lørdag var det for øvrig på dagen 34 år siden den gikk inn på hitlistene i England. Der lå den på listene i 11 uker, og siden gikk den sin seiersgang over hele verden. Siden er det gjort om lag 200 coverversjoner av den.

James Band
Med brennende telys på bordene i en avgrenset del av Sørlandshallen fikk publikum først stifte bekjentskap med byens eget James Band, unge musikere med masse energi på scenen. De fremførte en del låter fra sitt siste plateprosjekt. Bandet skal nemlig spille på Quart Festivalen i sommer og håper å få en ny selvfinansiert vinylplate ferdig til da.

Så var det veteranenes tur, Procol Harum - bandet som opprinnelig ble oppkalt etter en katt. Frontfiguren, gråhårete Gary Brooker (56) satte seg ved pianoet og raste i gang med «Bringing home the bacon», «Shine on brightly» og «Homburg» - mye hard og skarp 70-talls rock fremført med særdeles raus lydstyrke. Brooker har fremdeles en fenomenal soulstemme, så kraftig at vi lurte på om det egentlig var nødvendig for ham å ha mikrofon. For å si det slik: Det eneste Brooker og bandet har til felles med jevnaldrende Olsen Brothers fra Danmark er at de spiller inn plater.

Selv generasjonen under Brooker, kristiansanderne i James Band, ble imponert. Vokalist Trond Breen (28) sa det slik:

- Det første som slo meg er at Brooker har kjempestemme. Jeg har en av LP-ene deres hjemme, så vi kjenner musikken, og vi har virkelig gledet oss til å høre dem. Det er ikke noen spesiell generasjonsforskjell her, det er mye av de samme uttrykkene. Men vi har nok litt høyere intensitet, sa Breen.

Fra det opprinnelige bandet hadde Brooker med seg Matthew Fisher på hammondorgel, mannen som for alltid vil bli husket for den herlige Bach-inspirerte introen til «A Whiter Shade of Pale». Resten av bandmedlemmene er skiftet ut underveis i løpet av tre og et halvt tiår.

Fans
Nærmest scenen sto en del av bandets mest trofaste fans, tilreisende fra mange kanter av landet, som har kontakt med hverandre gjennom bandets egne websider. 60 stykker var for øvrig samlet til gedigent vorspiel på Quality-hotellet fra klokken 15 denne lørdagen. Her dannet de eget husband for anledningen og fremførte Procol Harum-låter for hverandre. Medlemmer av Procul Harum selv stakk innom, og det ble kjempestemning med fremvisning av videoopptak fra tidligere konserter og loddtrekning av skjorte med autografer - alt ledet av veteranbandets største fan i Kristiansand, Jens Anders Ravnaas. Sammen med en engelsk venn lager han også websidene til bandet. (www.proculharum.com)

Stemningsskifte
«A Whiter Shade of Pale» kom til slutt. Selvfølgelig helt til slutt - som et slags ekstranummer. Selv om noen hadde danset under konserten, selv om noen hadde tent en lighter eller to, så inntraff det da et markert stemningsskifte. Selv den stiveste saltstøtte blant publikum gikk i oppløsning, lepper møttes og damerumper, hvorav flere godt modne, ble intenst og kjærlig bestrøket.

Gary Brooker sang: «We skipped the light fandango, turned cartwheel cross the floor, I was feeling kind of seasick, but the crowd called out for more» - og verden ble plutselig et skjønnere sted å være.

Konserten ble tatt opp av NRK P1. Den vil bli sendt i radioen senere. Og i dag er bandet i Russland for å gjøre nye konserter.