Procol Harum at Skien, Norway

Helge Ottesen in Varden 6 March 2003

Procol Harum - serumet virker
The Procol Harum serum is working

(SKIEN) Procol Harum har det uimotståelige magiske over seg fremdeles. Formelen virker. Gary Brooker var rene humørbomba i går.

(SKIEN) Procol Harum still has got the irresistible magic. The formula is working. Gary Brooker was in a very good mood yesterday.

Selvfølgelig spilte de A whiter shade of pale. Den kom som ekstranummer. Etter en rocka versjon av Conquistador og en mektig versjon av A salty dog. De spilte også Beyond the pale, som Brooker karakteriserte som deres "norske låt". De dro nemlig en gang med båt fra Stavanger til Bergen og bil derfra opp og ned fjell.

Of course they played A Whiter Shade of Pale. It was the encore after an up-rocked version of Conquistador and a mighty version of A Salty Dog. They played Beyond the Pale as well, characterized by Brooker as their Norwegian song. Once they traveled by boat from Stavanger to Bergen, and went on by car up and down the mountains.

Vi havnet i Tromsø, men skulle til Trondheim. Så vi snudde og kjørte ned igjen. Vi var på veien der oppe i ukevis. Heldigvis hadde vi nok syre, flirte den gråstenkte herremannen.

We ended up in Tromsø, but should have been in Trondheim. So we turned the car and drove back. We were on the road for weeks up there. Luckily, we had plenty of acid, the greyish gentleman said in laughter.

Humørfylt kar
Vokalist og pianist Gary Brooker er nemlig en humørfylt herre. Han mente det måtte være Helge Siljans oldefar som tok imot dem forrige gang de besøkte Skien for 27 år siden. Brooker har turnert lenge med Eric Clapton og nok lært litt om klesstil. Organist Matthew Fisher så først ut som en trøtt lærer i sin tweedjakke, briller og halvlange hår. Men da han begynte å skli rundt på orgelkrakken, skjønte man at også han henger med fremdeles. Og orgellyden var det ikke noe å utsette på. Faktisk var det Fisher som fikk publikum til å reise seg og gi bandet trampeklapp. Etter en instrumental; "Den første Fisher har skrevet på 35 år. Well done, Matt", lo Brooker.

A man with humour

Gary Brooker (vocal and piano) is a gentleman with plenty of humour. He thought it must have been the great-grandfather of Helge Siljan (today's manager of Ibsenhuset) who welcomed them when they visited Skien last time 27 years ago. Brooker has been on tour with Eric Clapton and has learned some about dressing. Organist Matthew Fisher looked at first like a tired teacher, dressed in tweeds, glasses and hair down to his shoulders. But as he started swinging around on his Hammond stool, we realized he still has the groove. The organ sound was irreproachable. In fact, it was Fisher who made the audience rise up and give the band a real big hand, after his new instrumental tune. Brooker explained in laughter: 'The first he has written in 35 years. Well done, Matt.'

Unge Pegg på bass gjorde lite ut av seg visuelt, men han holdt takten og mere til. Også han i dress. Gitarist Geoff Whitehorn hang med på gitarspillet, men skilte seg visuelt mest ut. Jeg mener: trange lyse utvasket olabukser, langt hår til skuldrene, lyse joggesko, utvasket t-skjorte og et bredt (!) rødt svettebånd på høyrehanda!. Snakk om å henge igjen 'a...

The young Pegg on the bass was not most visible on stage, dressed in a suit. But he kept the beat and groove going. Geoff Whitehorn played a steady guitar accompaniment, but had conspicuous clothes: Tight stonewashed jeans, long hair down to his shoulders, pale sneakers, worn out t-shirt and a broad (!) red sweating band on his right wrist. A style he has kept for years?

Bandet spilte Roberts box og Brooker fleipet med at det var deres "drunk [sic]-addict-song", i slekt med The Beatles Dr. Robert. Låtene handler nemlig om samme doktoren i London som skaffet musikantene på 60-tallet det de trengte for å gå opp eller gå ned..

The band played Robert's Box, which Brooker made a joke on as their drunk-addict-song, related to The Beatles' Dr. Robert. Both songs are about the same doctor in London who provided the musicians in the sixties with whatever they needed to get high or to get down...

Mye nytt stoff
Etter en oppløftende og rocka versjon av As strong as Samson trengte bandet ei "ølpause". Det er greit, et øyeblikk trodde jeg de var så gamle at de trengte å få igjen pusten, men å smøre stemmebånda er lovlig... Faktisk var Brukers gamle, og meget karakteristiske soulstengte stemme overraskende godt intakt.

Lots of new material
After an uplifted and up-rocked version of As Strong As Samson the band needed a beer interval. That's all OK. For a moment I thought they were so old they needed to catch their breath, but lubricating one's vocal chords is highly legal... In fact, Brooker's old and very characteristic soul voice was surprisingly well intact.

Procol Harum spilte mye, i hvert fall seks låter, fra deres rykende ferske album. Så nytt at de eksemplarene de solgte i pausen., var de første som kom til byen. Tekstforfatter Keith Reid har bosatt seg i New York og har skrevet Wall Street Blues og ikke minst The Blink Of An Eye, som handler om 11. september. Sterke saker.

Procol Harum played a lot, at least six songs, from their new album. The album is so new that the CDs sold in the break were the first ones in town. Lyrics writer Keith Reid has settled in New York and has written Wall Street Blues and - not least - The Blink of An Eye about September 11. Moving lyrics indeed.

De spilte også låter som bare fansen husker, pluss de klassikerne de måtte. Homburg også.

They played songs that only the fans remember as well, in addition to the classical ones they had to play, included Homburg.

Det ble gjort spredte forsøk på å tenne lys i salen underveis. Men det var egentlig ingen grunn til å mimre på det viset. Jeg synes faktisk bandet var høyst levende de drøye to timene konserten varte. Nå kan de angre, de noen hundre som ikke fylte opp de siste setene.

A few lighters lit up the hall. But there were really no reasons to be nostalgic in that way. I think the band was highly living the whole concert long - some two hours. The few hundreds who didn't take the last seats should be repentant.

Procol Harum: Ibsenhuset, Skien, Wednesday March 5
Audience: 500 +
Duration: 2 hours +

Translated into English by Amund Myrstad … thanks!